Om hver dag er helt jævlig..så har du vel kanskje rett!

Går du rundt å tviler på deg selv? Som at du har tanker som ikke er dine, som at du hele tiden tror det er ønsketekning men tror ikke helt på dem. Du kjenner noe skjer inni deg men blir bare urolig fordi det er litt uigjennkjennelig og du vil bare ha dette bort. Du rømmer litt ifra det, på jobb,på trening, til venner,tar en tlf osv. Du kjenner angsten kommer sigende når du plutselig blir alene igjen, du rømmer til sosiale media..og blir der leeenge! 

Hjerte prøver å snakke til deg,men du nekter å lytte til det..for det kan jo være kjempe skummelt og farlig. For hva i all verden skal det snakke om til meg, mye bedre å snakke om overfladiske ting med folk. Du trenger ikke å kjenne på virkeligheten, du trenger noen armlengder fra dette så er alt bra. Kroppen skriker etter å bli hørt,den begynner å gi deg dårlige følelser, du begynner å bli litt negativ i hverdagen, du distanserer deg mer og mer ifra det som faktisk kan bare gi deg gode følelser.

Egen kjærlighet? Hæ! Det er jo so last year. Du trenger jo ikke å digge deg selv for å ha det bra, og iallfall ikke å elske andre..for det er jo kjempe skummelt! Kjærligheten til deg selv og andre betyr jo bare kjærlighetsorg og elendigheter..Så ja hvorfor skulle du vise og være kjærlig ovenfor deg selv og andre. Det er jo bare ekkelt og det er mye bedre å gå igjennom livet med sort/hvite farger og være som alle andre..overfladiske og uekte..Ja jeg er helt enig, for DET er mye bedre!

Åja så du fortjener ikke å ha det bra? For det har du hørt av andre, alle andre synes du burde ligge nede i kjelleren å lide og ha det fælt resten av ditt liv. Ja for det finnes ikke ett liv som er bedre der ute enn det.Men du orker ikke å omfavne ditt eget liv for å få det bedre, fordi du tror du ikke fortjener det..Okey, da har du kanskje rett!

Så du tror det ikke er plass til deg her i verden? Du er bare i veien for andre, og hvorfor skulle du vises eller høres..det er jo ingen som vil høre på deg nei, for du tar alt for mye plass..For det bor flere milliarder her på denne jorden og nei det er ikke plass for deg her..okey, da fikk du rett igjen!

Det er ingen som forstår sier du? Om du ikke forteller det vi skal forstå, så nei da forstår vi ikke. Om du gidder å tie i all evigheter så skal vi selvfølgelig forstå, da er det jo ingen problem..Det er jo kjempe lett å skulle hjelpe og støtte deg da når du ikke sier ett ord og ikke tørr å si noe..For det er ingen i hele verden som klarer å bære dine tanker og følelser nei..ingen, så der fikk du rett igjen!

Er det ikke så nøye med deg? At du påstår at dine følelser og tanker ikke er viktigere enn andres, at verden skal bruke mer tid på noen som er viktigere enn deg. Men egentlig vil du at hele verden skal høre dem, er det det du prøver å si? Ikke..okey da missforsto jeg deg!

Livet er så kjipt sier du? Ja hver dag er det bare ett helvette, det finnes ingenting som gjør dagen bedre..ingenting! Ikke er det noen som kan leve livet ditt for deg, og ikke er det noen som prøver å gjøre gjøre den bedre heller..what a shitty life du har! Si ifra når du gidder å endre på det siden ingen andre gidder det...

Mail meg om du føler deg bedre nå!♥




13 kommentarer

anonym

27.05.2015 kl.10:46

desverre har dette blitt en hverdag for mange, for man er redd for og havne i ett mønster som er ukjent og skummelt. for der ute er det jo bare en konkuranse om og se mest mulig bra ut, ha en bra jobb og ett stort hus. når man møter kjente fjes ute på gata, hva er det første de spør om?, jo hvor jobber du nå? har du jobb? hvor bor du osv..! for man får en følse av att alle skal være velykket, er man ikke det, nei da er det liksom ikke noe å prate om. jeg skjønner godt att mange stenger seg inne fordi det er skummelt der ute, å selvtilitten eller motivasjonen til og møte folk er liksom ikke der. er også ett galt mønster og havne i, men når orda stokker seg om og du føler att du svelger tunga når noen kommer bort for og prate med deg, da er det vanskelig og komunisere å man har lett for og bli missforstått. er tråsallt i 2015, får bare gjøre det beste ut av hverdagen. men bra innlegg! =)

Elisabeth Gimsøy

27.05.2015 kl.11:08

anonym: Ja det er trist at det er slik! Synes det er viktig å tenke på at dette innlegget har jeg selv opplevd, så jeg dømmer ingen om noen skulle tro det :-)

anonym

27.05.2015 kl.11:12

er også godt man ikke er aleine om det. men nei du er ikke en sånn person som dømmer. er hva slags energier og holdninger man blir møtt med. =)

Atle Eriksen

27.05.2015 kl.11:21

Jo, dette passer så inn i hampen godt på slik jeg har hatt det de siste ukene.

Var på hytta aleine, sørget over ei som døde Kr. himmelfartsdag. Tenkte - mest på "gamle" ting.

Det som var. Det vakreste som fins - det kommer ikke igjen.

Har tilbudt meg å hjelpe andre jeg er glad i, men de svarer ikke - er jeg blitt ubrukelig ?

Hun drar i meg - der jeg sitter aleine i hytta i natta. jeg vil heller dit - ser ut av vinduet....

men jeg har jo kone og barn og barnebarn og vet de er glad i meg - så hvorfor ?

Der oppe på den lyse forsommerhimmelen ser jeg en av de store stjernene som vi kan se sterkere enn de andre. Den holder på å gå ned mellom furuene oppe på åskanten - så begynner den å svinge frem og tilbake - sakte- (synsbedrag ?) like før den forsvinner bak tretoppene bretter den seg ut og blir til en englelignende figur. Så er den borte. Tårene spretter fram. Jeg gråter ikke med kroppen, men det bare renner i strie strømmer. Da vet jeg at hun er der hun skal være. Jeg sovner på sofaen og våkner av tv en midt på natta, er så utmattet at jeg har problemer med å komme meg inn i senga, sovner igjen momentant og våkner ikke før langt utpå formiddagen, Jeg, som har så store problemer med å få sove !

Nå kommer jeg visst litt ut på viddene her.

Men etter en tid med triste tanker, og at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver ovenfor, så er det som om Pinsehelgen og alene på hytta turen har hjulpet betydelig. I dag planlegger jeg hva jeg skal gjøre fremover og alt er lysere liksom. Jeg kjøpte en roseplante til ei jeg kjenner som har vært gjennom mye vondt. Barnebarnet vårt, Mariel, ønsker seg så veldig en hest, men det er ikke bare det. Skal hjelpe henne å spare litt så får vi se om et år om ønsket er like sterkt.

Ha en fin dag.

Elisabeth Gimsøy

27.05.2015 kl.11:29

Atle Eriksen: Tusen takk for at du deler dine tanker her, det er både åpent og modig gjort av deg! Du hjelper til å inspirer andre med det :-) Ha en fin dag du også :-)

27.05.2015 kl.18:55

Nei mest sansynlig hadde jeg ikke følt meg bedre ;) Men det er håp for alle og det er kun DU selv som kan snu på ting. Never give up ore give in. Er mitt motto

Elisabeth Gimsøy

27.05.2015 kl.19:09

Anonym: ??

Rune

28.05.2015 kl.00:55

Tusen takk Elisabeth, for innlegget :-) Det får meg til og tenke over livet. Hvilke valg vi har, at vi kan starte med blanke ark hver dag, og at vi tør og face oss selv. Det er ditt liv. Lev det! Fyll det med alt det som gjør deg glad. Tre ut av komfort sonen, og vit at alt ordner seg! :-)

Klem <3

Elisabeth Gimsøy

28.05.2015 kl.07:59

Rune: Klem tilbake :)

Ida

08.06.2015 kl.00:15

Tar du privattimer?

Elisabeth Gimsøy

08.06.2015 kl.09:28

Ida: elisabethgimsoy@hotmail.com

Ida

08.06.2015 kl.19:30

Har sendt deg mail merket Hei Elisabeth :)

Ida

09.06.2015 kl.16:40

Svarer du på mail når du har tid? :)

Skriv en ny kommentar

hits