En liten bit av min utvikling.

Går du rundt å tenker på om du ser mer enn andre eller oppfatter verden som ett sted du ikke passer inn i eller kanskje rett og slett tror du begynner å bli små gal i hodet? Slapp av..Du er bare klarsynt!

Å være klarsynt har blitt mer og mer vanlig nå fortiden, og ja det er flere som våkner og skjønner at de bærer på en gave..Mens andre kanskje ønsker det så mye at de tror de er super klarsynt. 

Man må igjennom mange mange ting med seg selv når man utvikler seg , man møter på viktige prosesser underveis.Og det kan være svært vanskelig å skjønne hvorfor man møter alt dette,for det kan være så enormt slitsomt og vanskelig å takle. Når man begynner å skjønne dette så kommer svarene og da begynner plutselig puslespillet å falle på plass. Her er iallfall en liten bit av min utvikling :-)

Jeg husker så veldig godt da jeg virkelig trodde jeg hadde tippa helt over, var da jeg konstant gikk rundt med alle disse ansiktene i hodet mitt,spessielt når jeg skulle sove på kvelden og lukket øyenen mine..Da var disse ansiktene så tilstede i hodet mitt at jeg kunne ha tegnet dem så klart at det skulle tro jeg hadde tatt bildet av dem..Så tydelig! Jeg ble jo jævlig redd fordi jeg visste dette ikke var vanlig å oppleve..hver gang jeg lukket øyenen så var det ett nytt ansikt bak låkkene mine,så ukjente og uvanlig! Aner ikke hvor mange ganger jeg ikke turte å sovne inn fordi det var da disse ansiktene mest slitsomme.

Det å se seg i speilet var også veldig tungt fordi jeg var alltid redd jeg skulle se at noen sto bak ryggen min, følte alltid at noen sto å så på meg. Dette var spesielt i mitt eget hjem at jeg følte det var folk overalt..Synes alltd det var ubehagelig å stå med ryggen til dørene fordi jeg følte alltid at noen sto i døråpningen å så på meg.Inni hodet mitt så kunne jeg jo se at noen sto der å så på meg..

Det var jo aldri stille i hodet mitt, jeg hadde konstant samtaler med noe/noen/meg selv..Men jeg visste jo ikke at det var disse ansiktene jeg hadde samtaler med. Jeg ble iallfall rå god på å holde samtalen i gang..Ikke noe small-talk her i gården nei! Intenst!

Det å komme inn i ett rom å få inn alles all mulige problemer til seg var kanskje det som var mest tungt. Føle andres smerter og sorg. Etter hver så skjønner jeg hvorfor alltid ble sittende med de som kanskje slet mest av alle. Her lærte jeg enormt masse av meg selv. Når man selv har vært igjennom mye tungt så kjenner man seg igjen og ikke minst man lærer å "se" bedre av seg selv og andre.

Når jeg var på byen så kom jeg alltid i små konflikter med andre fordi jeg sa det jeg så om de forskjellige..Utroskap spesielt mye av det. Å bli fersket av det ,så blir man ikke mye populær av. Det at du alltid vet noe om andre var enormt slitsomt..Men heldigvis så kobler man fullstendig av slike ting når man er i slike settinger nå..Phu!

Aner ikke hvor mange ganger jeg visste om ting før det ble sagt..Den følelse " jammen det visste jeg jo". Man bare vet ting! Som om at man ser det lenge før andre. Alle disse bildene som inn i hodet..noen sammenhengende mens andre bare noen glimt av en situasjon, mens andre ganger så får du se en hel film..også oppdager du at dette har skjedd for 100 år siden eller kommer til å skje..vanskelig å se tidspunkt så man får bare vente å se om det dukker opp i en anledning som du skal bruke det til..Observere at du har fått med deg disse bildene iallfall. 

Å høre hva andre tenker ( Å være klarhørt) , det er ikke så kult å observere. Før jeg klarte å kontrollere dette, så hadde jeg mange ukule opplevelser. Når man skjønner at det ikke er dine tanker og du tar inn andres tanker så blir man litt kokko i hodet..Man blir rett og slett paranoid. Spess når du ikke hører andre tenker ikke så pene tanker om deg..Men dette observere jeg bare nå, går ikke innpå det lengere..Det er bare tull å plage seg selv og ikke minst, hva i alle dager skal du orke å sitte å høre på hva andre tenker i sitt stille sinn!? Jeg husker jeg og Sonja på den 6 sans da vi skulle kommunisere med tankene våre under en test og vi klarte oss overraskende bra..Jeg hørte inni hodet mitt hva hun sa inni hodet sitt og motsatt!Og det var jo kjempe gøy! Så å teste ut sammens med ei venninne eller noe er jo bare for gøy,men ikke lengere enn det.

Ja nå våkna lille gutt så jeg fikk dessverre ikke ned mer ang dette i denne omgangen, men det var kanskje dette som skulle komme og som var viktigst :-) Men kjenner du deg litt igjen i dette, så har du kanskje en 6 sans ♥

Alt godt til deg :-)

(Foto:Karina Jensen)

8 kommentarer

Kerstin barosen

26.03.2015 kl.19:09

Hei ! Det du nevner stemmer ganske mye med mitt liv . Det som jeg opplever er å se alle disse ansiktene før jeg sovner ,og de er også så utrolig klar ,at de MÅ finnes et sted .Det er som om en film ruller ,og da kommer det opp utrolig mange forskjellige fjes . Har alltid blitt veldig sliten sammen med mange mennesker ,og føler at jeg tar inn både sorg og andre ting .Har jo slitt med sosialangst ,og har lagt skylden på den ,men i de senere år har jeg skjønt at jeg tar inn følelser og får beskjeder . Har også vært mye sanndrømt ,men snakker lite om det .Mest til mine nærmeste . Vet ikke om jeg har en 6 sans ,..men føler at jeg er "litt annerledes" enn mine medmennesker . Føler ingen bak meg ,men føler ofte at noen snakker til meg . Mest stille inne i hodet . Jeg drømte f.eks mye av det som lignet på Utøya før det skjedde .Blir langt å fortelle ,men jeg tegnet noe av det før det hendte ,og snakket med min mann om det .Så masse før jeg sovnet i en slags innsovningstilstand . Da kan man jo lure på om alt er forutbestemt . Hilsen Kerstin

Sigrid

26.03.2015 kl.22:36

Syns klarsynthet verka sykt interesangt, men eg klar ikkje heilt å tru på dæ.. Skul jærne ha snakka med en klarsynt, før å dann meg ei skikkelig meining!

Nina

26.03.2015 kl.23:01

Ja, jeg kjenner meg så igjen i det du skriver!! Takk for at du skrev dette! Det er akkurat det jeg trenger å høre nå 😄

Alt godt til deg og, hilsen Nina

Lena Lofgren

01.04.2015 kl.18:44

Hei. Hvordan får jeg tatt kontakt med deg?

Audun Garthe

26.04.2015 kl.10:32

Først og fremst veldig bra forfattet. Jeg kjente meg en del igjen i det og aldri passe skikkelig inn, vanskelig å sette ord og følelser på det..

Den siste tiden har alt for mange spesielle tanker dukket opp, og for det meste har jeg prøvd å være åpen om den, men vanskelig når man ikke selv kan sette ord på det...

Slik du skriver om å være klarsynt(når det gjelder meg selv, jeg er nok ikke klarsynt )..Men noe av det stemmer/andre ting ikke med slik som du beslriver det..Jeg har to spesielle episoder som har fått meg til å så tvil om livet og at det er noe mer enn bare det å leve et vanlig liv og det har også fått meg til å føle meg litt spesiell på en underlig måte..

Til slutt igjen, veldig bra skrevet! Og det får meg til å reflektere over at det å være spesiell er ikke nødvendigvis negativt :)

Camilla

08.05.2015 kl.13:38

Åååh, det er jo akkurat sånn jeg har det jo!! Ble utrolig glad når du skrev dette om ansiktene om kvelden. Jeg har det slik, når jeg lukker øynene. Ikke hver kveld. Ser glimt, og da er det litt småhæslig...For da dukker det opp ansikter som kan være blodig, Eller, akkurat som om de har vært utsatt for ulykke. (ser det ikke så klart enda, og i korte øyeblikk)

Mange kan se litt skremmende ut, slik at det stikker litt i sjela mi..

Hørte også navnet mitt en gang, måtte åpne øynene, men det var heldigvis ingen der ;)

maryfs

02.03.2016 kl.00:27

hei kunne de legge meg som venn ? jeg er så interessert i å lese mer om dette, ettersom jeg har det på sammen måte?! om disse bildene og ansiktene som jeg ikke forstår noe av... osv videre.. er meget taknemlig for alt hjelpen jeg kan få. takk så meget snille deg. med vennlig hilsen fra meg til deg .. fin blogg ..

maryfs

02.03.2016 kl.00:29

takk for du skriver dette. lærte meg mer i dag.

Skriv en ny kommentar

hits