Har du angst?

Jeg synes det er s utrolig bra og fint at det er s mange som sker den veien, til bli ett bedre menneske.♥ Samtidig er det mange som haster seg til bli det og det kan jo fort noen nedturer p veien..Man m haste seg sakte!

Jeg husker nr angsten hadde fullstendig styring p meg, det puste ett en ny pust var veldig vanskelig.Jeg ville s mye men angsten holdt meg s igjen..Jeg var s sliten av bli kontrollert av noe som ikke var meg, som at jeg bygde opp noe rundt meg som var farlig..Jeg turte ikke bevege meg i det farlige, for det var jo farlig! Jeg var redd for f kjeft for at jeg ikke kunne, s jeg unngikk alt av situasjoner som jeg kunne havne i der jeg ikke kunne prestere.Jeg flte meg s drlig, jeg var ogs livredd for bli avslrt..det var nok det verste.. bli avslrt! Avslrt p ha denne vanvittige angsten..Angsten som ingen ville snakke om eller bre, da skulle iallefall ikke jeg fortelle om at jeg hadde det. S jeg gikk i evig kamp med holde meg oppe,vise alle at jeg hadde det bra..brukte alle kreftene mine p smile.

For meg var det veldig vanskelig ta viktige telefoner, jeg kunne jo bli avslrt og om jeg ble avslrt s kunne det jo vre at jeg ikke ble trodd.Og det kunne gjre veldig vondt,pluss at det var jo litt farlig! Jeg hadde en enorm postkasse-angst..Jeg klarte ikke forholde meg til verden og det verden forventet av meg, jeg unngikk det..Da var jeg iallfall p den sikre siden av angsten, eller jeg spilte p lag med angsten fordi da var jeg liksom en snill pike. Jeg klarte ikke snakke med venninner p tlf, jeg lste meg helt inne..Var mye bedre forholde meg til ikke "eksistere" for andre, jeg slapp alle sprsmlene..Jeg gikk med solbriller inne p butikken, for jeg ville ikke bli avslrt, jeg gjorde meg selv usynlig fordi jeg trodde det ikke var plass til meg her i verden, jeg ville ikke vre en belastning for noen, jeg gjorde meg selv s liten..for det var akkurat det jeg flte meg..bde usynlig og liten! Angsten bare fortsatte spise meg opp utvendig og innvendig! Bare jeg gikk ut dra hjemmefra s begynte hjertebankene og gallopere..Som at jeg gjorde noe som var farlig.

Dagene mine var ett mareritt..Nr jeg trengte omsorg og kjrlighet s var det tryggeste for meg dra til min sster, der fikk jeg ingen sprsml eller forventninger..Det var veldig godt vre hos henne men mange ganger s dro jeg ikke dit nr jeg trengte omsorgen for angsten var s over meg at det beste for alle var at jeg var hjemme hos meg selv..i kaoset fra en annen verden! S tusen takk kjre Hanne for at du var der nr jeg trengte deg aller mest♥

N er det vel ca 9 r siden angsten var p sitt verste og i dag kan jeg enda kjenne at angsten er der,men i mye mildere versjon. Jeg har klart ta kontroll over den, jeg registrere den,men jeg mater den ikke slik jeg gjorde fr. Jeg kan enda kjenne at jeg fr noen ganger hjertebank nr jeg skal ta en viktig tlf,noen ganger unngr jeg ringe og venter noen timer fr jeg ringer,mens andre ganger ringer jeg med strak rygg,andre ganger enter jeg en dag eller to..men jeg gjr det! Noen ganger kjenner jeg at postkassa kan vre farlig,men jeg gr dit uansett.Jeg fr s sykt med empati for de menneskene som har en postkasse der posten vises fordi den er full, jeg grter litt sammen med dem, for jeg vet de kanskje har angst for nettopp det samme som jeg hadde. N gr jeg p butikken uten solbriller og gjerne uten sminke..I dont care, nr det kommer til den utvendige angsten..Jeg er her, jeg vises og det er plass til meg her i verden♥

Jeg har sjelden hjertebank nr jeg gr ut dra, kan vre nr jeg skal til tannlegen..men ellers har jeg det ikke..Hver dag er en vanvittig mestringsflelse. Jeg tok angsten p alvor, jeg ville vite hva den prvde fortelle meg, jeg ville bli kjent med den, jeg brukte laaang tid p den.Jeg har akspetert at den kanskje alltid kommer til vre der,og den kan f lov vre der.Den lrer meg mye om meg selv, den lrer meg gi slipp p fortiden og ikke minst med jobbe med fortiden. Jeg tenker at nr jeg klarer g igjennom en hel helg med smerter og fde ett barn uten kjenne en anelse av angst..s har jeg kommet veldig langt i min egen prosess♥

heale vonde ting tar tid og det er viktig bruke den tiden den trenger.Noen bruker kort tid mens andre bruker lang tid.Det betyr ikke at man drligere p heale seg selv,men hvor dypt angsten ligger.

S kjre deg som har det vondt pga angsten, du har min fulle empati♥ Ta deg selv p alvor sk hjelp, du vil bli overrasket hvor godt det er f hjelp..du slipper bre angsten alene da♥ Ett skritt nrmere friheten :-)

Alt godt til deg/dere!






5 kommentarer

Gry

18.02.2015 kl.10:42

Herre jemini kor kjente m igjen...! Gjemte m bak solbrilla og musikk p ran i det offentlige rom. Enig me d om det bli kjent med angsten. Starten p min redning var ei minibok av Vigdis Garbarek som heite "Vgestykket". Bare tittelen si alt. :-) Ha en super dag! Digger stikke innom bloggen din. :-)

Trine

18.02.2015 kl.10:56

Jeg blir s imponert over din penhet og evne til dele,selv om jeg ikke har opplevd det du har vet jeg gjennom min fantastiske jobb i psykiatrien at det med penhet er til stor hjelp, mte ander som har vrt der og er kommet seg igjennom det, selv om angsten vil komme med ujevne mellomrom og i ulike former i livet er det ikke farlig. Og vi alle vil jo oppleve det i livet.

Fikk lyst til dele en ting med deg. :)

Akkurat n kjenner jeg p en angst, jeg og min kjre mann skal prve oss et r i hans hjemland Danmark, til sommeren av, han har ftt seg jobb og vr datter skal begynne p skole der, jeg venter p min avklaring fra NAV om delvis ufrhet fr jeg kan flytte ut av landet... Tenk om det ikke gr i orden til sommeren og jeg m bli igjen :( jeg blir svnls og har hjertebank- denne tiden som vi som familie skulle glede oss over har ftt en mrk sky over seg ....

Elisabeth Gimsy

18.02.2015 kl.14:01

Gry: Det e alltid godt vite at man ikke e alene om slike "alvorlige" ting! <3 Ha en super dag du ogs! Og digge at du e innom bloggen min <3

Elisabeth Gimsy

18.02.2015 kl.14:07

Trine: Takk for at du selv deler din historie med meg <3 Jeg tenker hyt her, men hvorfor skulle det bli motstand i denne flyttingen nr bde din datter har ftt skoleplass og din mann har ftt seg jobb..Virker som at det er en fin flyt i det hele og ta bort skyen for sommeren..En familie er ikke bare din datter og din mann, men deg ogs..ergo deres familie bor i Danmark! Ha tilitt til universet, det er "dem" som bestemmer utfallet, ikke nav <3 Jeg heier p at det blir ett r i vakre DK p dere :-) Lykke til

Marianne

19.02.2015 kl.17:59

Hei!

S fin blogg du har Elisabeth :-)

Jeg har s angst for kjre bil p vinteren. Tr nesten ikke se p vrmeldingen for jeg er s redd dem spr sn, og nr jeg skal p jobb s er det mange svnlse netter. Ligger nesten kjenner etter p morgenen om jeg har vondt noen steder bare for ringe arb.giveren min og si at jeg ikke kommer.

Jeg lurer s veldig p hvordan jeg skal bli kvitt den angsten. Har hatt denne angsten i 24 r n.

Skriv en ny kommentar

hits