Når barnet blir mellom-mann mellom foreldrene!

Jeg bruker fremdeles å små våkne litt på nettene og da ligger jeg å tenker på ting og hver natt så får jeg så mange ting jeg skal blogge om,men når jeg våkner så husker jeg ingenting, er det ikke typisk! Jeg lar meg alltid inspirere av daglig dagse ting jeg er i. Av og til så skulle jeg ønske jeg var skikkelig B-menneske, for det er på nettene man får inspirasjon.Men jeg er A-menneske opp av dage..legger seg rundt 21 og står opp kl 06..Som selvfølgelig har sine årsaker :-) 

Å være ett barn i mellom to foreldre som ikke bor sammen lengere og kanskje har ett veldig anstrengt forhold til hverandre,kan være en stor belastning for ett barn! Noe jeg ikke tror foreldrene ikke tenker over. Jeg har selv ett barn fra tidligere forhold. Jeg opplevde noe som gikk så innpå meg her for litt siden og det sitter fremdeles i meg. Der to foreldre ikke synes noen godt om hverandre ( Fear enough!) Det startet med at faren til dette barnet snakket stygt om sin mor til dette barnet , dette er jo noe barnet sier til sin mor og som en mor selv så velger man selvfølgelig ikke å si noe, sant!?..Man lytter til hva som har blitt sagt og man tier uten å lage noen stor sak av det mens barnet forteller..I dette tilfelle så begynner mora å slenge dritt tilbake til barnet om pappaen..Barnet er 10 år!! Mora glemmer barnet og det eneste hun tenker på er å forsvare seg..igjen så forstår hun ikke hvor feil det er å gjøre dette mot sitt barn som har det tøft nok fra før av. Barnet blir oversett og blir en kasteball mellom foreldrene..Jeg synes det er så forferdelig!

Nå skal ikke jeg fremstå som den perfekte mora,men var det en ting jeg hadde bestemt meg for så var det ikke å si noe vondt eller stygt om Niklas sin pappa til han.Vårt brudd handlet ikke om Niklas.Niklas skulle få være barnet så etterhvert som han ble eldre så kunne han selv si sin mening om han ville det! Pappan til Niklas har vært til å fra i alle disse årene..I begynnelsen så var jeg veldig for at de skulle ha kontakt, så det var alltid jeg som tok intiativ for at de skulle ha tid sammen..Det gikk alltid en vei,men til slutt ble jeg så lei av å kjempe for dette forholdet så jeg lot det seile av seg selv..som betydde at det ikke kom til å være så mye kontakt mellom dem.Niklas skjønte jo veldig tidlig dette,heldigvis! Barn gjennomskuer foreldrene etterhvert..noe jeg tror mange glemmer! Her for 2 år siden var Niklas hos sin pappa..da var Niklas 12 år! Pappan hans satt seg ned å fortalte masse dritt om meg til Niklas, sa masse stygt..Masse løgner som Niklas visste ikke var sant..Dette var siste gang Niklas besøkte sin pappa og siden den gang så vil han ikke besøke han mer..! Å snakke dritt om den andre foreldrene er det siste man skal gjøre forran sitt barn..det gir konsekvenser ut ifra barnet sitt eget valg! Niklas sa det gjorde så utrolig vondt at hans pappa sa så mye stygt om meg..klart det gjør vondt!! 

Uansett hvor sint man er på den andre parten så hold det for deg selv,aldri del det med dine barn..Vær den voksene! Ikke prøv å få barnet ditt på din side som at dere skal stå i mot den andre foreldre!! Hold barna utenfor deres barnslige krangel..dere skader mer enn dere tror!!  Skjønner bare ikke at det skal være så forbanna vanskelig...

Hva tenker dere om dette? Er det ikke trist...? Synes det er så trist...

(Foto:Johnny Myreng Henriksen)

 

 

 

Én kommentar

Atle Eriksen

12.02.2015 kl.22:16

Hei.

Synes det er forferdelig trist når barnet skal lide etter et samlivsbrudd.Selv små barn opplever det som de blir revet i stykker når mamma og pappa, som er det tryggeste de har i livet, går fra hverandre.

Små barn lytter og forstår mye mer enn vi aner.

Har selv vært gjennom noen stormer i et langt samliv, men å forlate barna ville ødelagt oss alle. Vi ga av oss selv, holdt ut og har fått en utrolig god alderdom sammen med herlige og takknemlige barn og barnebarn.

Skriv en ny kommentar

hits