Regresjon tilbake i mitt tankekjør !
God kveld i stuen :-)
I kveld har jeg tatt pause i å tenke...ikke at jeg tenker så mye..men det er godt å ikke tenke på noen ting..Hvorfor skal man tenke på noe hele tiden ,når man kan bestemme seg for å ikke tenke..ta en pause og sett tankene i en boks og sett dem i ett annet rom for en liten stund ! Vi mennesker skulle hatt premie på å tenke..Noen mener det er sunt å tenke..noen hater å tenke..noen elsker å tenke...noen leter etter å tenke på noe...hvem fant egentlig opp ordet tenke..?
Hva gjør det slik at hodet blir fult..hvorfor skapes tankene..hvorfor finnes det ikke en trakt som får borte tankene når det stormer som verst..hvorfor må vi igjennom slike ting..hvorfor gjør tankene mennesker syke...hvorfor må man igjennom de mørke tankene for å få empati for andre som sliter med samme tankene..Det må jo finnes en lettere måte å få bort tunge tanker og ikke minst sinn..du ber inni deg om hjelp til å ta bort tankene i noen minutter slik at du kan hvile litt i mellom slagene...men tankene blir bare verre ! Skal det aldri ta slutt.??
Hvorfor er man redd og paranoid under tankekjør...hvorfor blir sannheten inni deg så forsterket når den ytre verden ikke er slik som du føler det inni deg..er det bare du som er alene i hele verden..hvorfor er det ingen som ser smerten din i øyene dine..du skjønner at du er en god skuespiller når du er sammen med andre..du later som du følger med i samtalen..men egentlig så sitter du i din verden og sloss mot dine negative fiender i hodet ditt..fokuset er bare på tankene dine..av og til lytter du til de rundt deg,men du blir paranoid fordi du tror dine venner sitter å ler av deg og vil deg bare vondt ..du kommer deg endelig hjem og er totalt utslitt og alene igjen med de forbannade tankene som aldri gir seg...ikke får du sove,ikke klarer du å fokusere på andre ting...du er s sliten at du bare gråter og ber til alle Guder som finnes der ute..til slutt sovner du av i all utmattelse...
Du kommer i butikken og tankene begynner å jobbe umiddelbart..." Se alle som ser på deg...ikke gå slik, de begynner bare å le av deg om de ser deg slik...ikke smil..se ned slik at ingen ser deg...osv " Du skjønner at du er totalt fucked...Du finner en måte å fikse dette på neste gang du skal i butikken....neste gang har du solbriller på deg..da er det jo ingen som ser deg og dine tanker ! Du får fri i 10 min fra alle rundt deg som gjør deg enda mer paranoid !
Du sitter pluselig der med en penn også begynner du å tenke på hvorfor en penn skal brukes til å tegne og skrive med..hvorfor formen er slik den er og hvordan får de blekket i pennen..og hvofor er det ei kule nederst på pennen..lagdes pennen ett sted der de har mye blekk? Slike tanker varer over en time..frem og tilbake..du får aldri svaret..men du leter etter svaret..fordi tankene sier at du finner det !
Osv osv osv osv..tankene kan virkelig ta ifra deg livet om du vender ryggen mot dem..de lusker alltid bak buskene i håp om å få kontrollen tilbake over deg..hele tiden må du rydde opp i tanker med en gang du møter dem, slik at d plutselig sitter med 200 tanker og har null kontroll..igjen !
Ingen kan ta ifra deg tankene dine..det er kun du selv som kan gjøre fjerne dem..det er du som må gjøre jobben uansett hvor vanskelig det er så er det ingen som kan jobben for deg ! Ta kontrollen tilbake med små mål..
Når jeg hører ordet tenker..så tenker jeg at det er slitsomt...men det er fordi jeg gjorde det for 3 personer for mange år siden..kjørte hodet mitt så fullstendig fult av alle tanker jeg kunne komme over..det kaller jeg slitsomt ! Jeg lærte meg å begrense tankene mine med å sette små mål..ett viss tidspunkt så kunne tankene hvile også kunne de komme tilbake når tiden var over..dette gjorde jeg fordi tankene hadde kontroll på meg..jeg måtte tilate meg selv at de hadde det...sakte men sikkert så begynte jeg å plassere tankene i små esker som jeg visste kunne tåle enkelte tanker...og noen ganger måtte jeg ha større esker fordi tankene var tyngere enn de "lettere" tankene...nesten som ett puslespill laget av glass..gjorde jeg en feil så ble tankene enda verre og puslespillet ble ødelagt...tankene var så enormt sårbare , de gjorde meg sårbare og naken!
Men over tid så fikk jeg kontrollen over dem..og jeg har aldri følt meg så fri selv om det tok tid , så var det verdt all slitet..du lærer deg å mestre deg selv og det er kanskje den største seieren du kan kjenne på etter mye slit,tårer og fortvilelse..du blir number one i livet ditt..tankene tapte kampen så jævlig ! ;-)
Gi aldri opp !!
God klem
anita
08.feb.2012 kl.22:20
helt riktig vi må aldri gi opp, uansett hvor mørkt det ser ut, eller vanskelig det kan være, for og tro er og satse på noe, og da aktiviserer vi, det er håp for alle og for fremtiden.
Det var fine ord fra deg i kvelden , ha en velsignet natt, vakre sjel
Mette
09.feb.2012 kl.08:57
Jeg tenker så jeg kan kjenne det knake, jeg kommer inn i tankebaner, jeg legger til de kjente gamle tanker i samme bane også har vi det gående, en stiv datamaskin som er satt på, kjære gud; koble fra strømmen.
Under ligger følelsene, de prøver å renne i flyt, men tankene tar så mye plass at det bygger seg opp en stor tsunami, tilslutt får den sprenge murveggen og jeg forstår at tankene sto i veien.
Jeg er sliten av mitt eget hodet, jeg vil flytte til en grotte med barna og mate ekorn og fugler fra hendene mine.
Tusen takk for inspirasjon. Jeg satt i sted og ba om hjelp inni meg selv, leste dette og fikk akkuart det
Takk
Pia
11.feb.2012 kl.12:37